Midtfjellkoia er åpen i helgene.

«Kongen på hyttehaugen» skrev GD i sin artikkel

Artikkelen og foto er i sin helhet hentet fra gd.no Kommentarene er tidligere publisert i GD

Kongen på hyttehaugen

Av Einar Odden

Publisert: 02. november 2015, kl. 22:18

Ringsaker er Norges største hyttekommune, med over 6.600 hytter. Tomtereserven er på over 2.000 tomter.

Nærturområde: Lunkelia er et mørkt granskogområde på Sjusjøen uten utsikt eller spesielt mye sjarm godt under tregrensa. Der vil bestyrer Per Fineid i Pihl legge ut 60 hyttetomter, men 70 av Ringsakers 6.600 hytteeiere har protester. – Det er ikke fortetting vi snakker om. Lunkelia er et helt nytt hyttefelt, sier Fineid.Foto: Einar Odden

Sjusjøen. Midt inni det hele sitter kongen på haugen, Per Fineid i Pihl AS, med 2.800 hytter i sitt rike. Det kan fort bli drøyt 600 hytter til. I Ringsaker bygges det 100 nye hytter hvert år.

Ikke minst Sjusjøen er i støtet.

– Ryktet er blitt til en solid merkevare. Vi sitter på den grønne grein og har utviklingen med oss. På Sjusjøen kan du sykle eller gå flotte turer om sommeren og gå på ski om vinteren. Vi har det meste, sier Fineid.

Vindfall over råket

Akkurat i høst er det et aldri så lite hinder langs et par rekster. Et vindfall ligger over vegen framover. Planene for 60 hytter i Lunkelia, et dårlig granskogområde uten utsikt og andre hytter, er blitt møtt med protester. Folk som allerede har hytte på Sjusjøen, vil ikke ha at andre skal bygge seg hytte i Lunkelia. Over 70 har protestert. Selv Lillehammer kommune har protestert, for Lillehammer ligger på andre siden av kommunegrensa.

– Sytti protester er vel egentlig ikke så mye, Fineid?

– For oss er det mange. Vi var ikke forberedt på så mange protester. Velforeningen reagerte ikke i det hele tatt til å begynne med. Etter hvert har begrepet «nærfriområde» utløst reaksjoner, selv om det er åpnet for denne utbyggingen i kommuneplanen, sier Fineid.

Saken om krattskogen går sin gang. Pihl har allerede sett på hyttestørrelsen og vurderer å gå ned fra 150 kvadratmeter til 120.

kongen på hytteahugen

– Protestene kommer i stor grad fra hytteeiere utenfor området, sier Fineid.

Lunkelia er ikke et sted folk går til. Folk flest går ikke inn i skogen når de skal til fjells. Skiløypene går forbi. Folk til fots også, de som skal til fjells eller hematt.

Hytter av i dag har veg, vatn og kloakk. Lunkelia vil få «stutt utbygging», i den forstand at det allerede er infrastruktur tett ved.

Skytebane: Inni tvisteområdet lå det ei skytebane en gang.

– God butikk for Pihl?

– Vi har ikke detaljerte kalkyler.

Ringsaker kan etter hvert få nærmere 10.000 hytter. Det er mange hytter.

– Når er grensen nådd?

– Utbyggingen vil stoppe opp. Vi forvalter en begrenset ressurs. I Pihl er vi heldige fordi vi har flere typer hytteområder. Øst for Åsta, for eksempel, har vi det enkle hyttelivet. Der kommer det ikke flere hytter på grunn av villreinen. Og Åstadalen er en nærmest ukjent juvel i Ringsakerfjellet. Det er der ringsaksokningene har hytte, sier Fineid.

Hva skjer så?

Dersom det bygges hundre nye hytter i året framover, vil det være tomt for hyttetomter i Ringsaker om seks år, eller mer realistisk; om ti år. Mon tro hva Fineid og Pihl da skal pusle med? Slik det er nå, henter selskapet inn 14 millioner i festeavgifter årlig.

– Vi har et forvaltningsansvar for et stort område, et enormt område som ikke er bebygd eller skal bebygges. Det ansvaret skal vi ivareta. Dessuten vet vi hva hytteeierne vil og ønsker seg. Vi har gode tall på det meste. Mange hytter har ikke vatn og kloakk. Mange hytteeiere vil ha det på Sjusjøen og Ljøsheim. Pihl skal legge til rette for de aktivitetene og den utviklingen hytteeierne forteller oss at de ønsker seg, sier Per Fineid.

Snart kommer snøen.

Kommentarer:

  • Jon Iver bakken kommenterte 6. november 2015, kl. 15:27:

    En usjarmerende og lite benyttet krattskog, Pihl?
    Verken Sjusjøens brukere eller GDs lesere lar seg lure av Per Fineid sitt forsøk på å bagatellisere planene om utbygging av Lunkelia, skriver Jon Iver Bakken.
    GD hadde den 3. november en reportasje fra Lunkelia på Sjusjøen, der den såkalte kongen på hyttehaugen, Per Fineid, fikk lov til å uttale seg. Det er flott at pressen drar til fjells en høstdag for å skrive om Sjusjøen, men dessverre ble resultatet av en art som gjør at man ikke vet om man skal le eller gråte.
    Den planlagte utbyggingen på Lunkelia har vakt store protester, og fra langt flere enn de 70 som det hevdes i artikkelen. Per Fineid og Pihl vet meget vel at det er samlet inn over 2000 underskrifter og at flere hundre gikk i protesttog sist påske. Nevnes må også tydelige innsigelser, protester og innvendinger fra aktører som Lillehammer kommune, Sjusjøen Vel, DNT Lillehammer, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Naturvernforbundet, Oppland fylkeskommune m.fl. Tror virkelig Pihl at Sjusjøens mange interessenter, oss brukere inkludert, hadde gjort dette hvis det utelukkende hadde dreid seg om et «mørkt granskogområde på Sjusjøen uten utsikt eller spesielt mye sjarm», for å bruke de samme ordene som kom på trykk? Den massive motstanden er ganske unik for Sjusjøens historie, og forteller klart at Lunkelia skiller seg negativt ut i forhold til andre utbyggingsprosjekter på Sjusjøen.
    Hvis hensikten med artikkelen var å bagatellisere utbyggingen så bommer man grovt. Så lettlurte er verken Sjusjøens brukere eller GDs lesere.
    Til slutt – vi er mange som heier på Sjusjøen og som fortsatt ønsker en videre utvikling. Pihl blir en viktig aktør som trenger et godt omdømme på reisen. Da kan det av og til være lurt å lytte til andre enn egne aksjonærer.

  • Jan Ove Holmen kommenterte 10. november 2015, kl. 15:17:

    Leserbrev
    Sjusjøen Vel ønsker utvikling på Sjusjøen

    GD har gående en serie hvor de tar for seg hyttebygging, historier og tall i alle kommunene fra Ringsaker i sør til Lesja i nord. Flott tiltak og forståelig ut fra hva aktiviteten i fjellet betyr for mange kommuner.
     
    Tirsdag 3.ds. var det Ringsaker som ble ”satt under lupen”, og her ble overskriften å presentere ”kongen på hyttehaugen”, og stedet var Sjusjøen. Vi som er brukbart kjent i dette området har ofte hørt om ”kongen” blant grunneierne, og vi har ikke hørt at han har abdisert.
    Etter å ha lest artikkelen godt, er det vanskelig å sitte igjen med noe annet inntrykk enn at på Sjusjøen finnes det noen sure hytteeiere som ikke unner andre å få seg hytte på fjellet, les Lunkelia. Så feil kan en ta når journalisten forsøker å være ”litt gem” og intervjuobjektet, ”kongen”, ikke finner grunn til å rette opp feil og sleivete uttalelser.
    Artikkelen forteller oss ikke noe om hva alle hytteeierne på Sjusjøen, som i stort flertall bor i andre kommuner enn Ringsaker, betyr for grunneierne og kommunen. Her finnes det mange interessante tall som en oppsøkende journalist kunne presentert for sine lesere. Overraskelsen kunne ha blitt stor for mange lesere om inntektene fra hytteeierne hadde blitt satt opp mot hva de samme får tilbake.
    I stedet får vi servert enn overfladisk artikkel hvor ”kongen” får mulighet til å presentere den foreslåtte utbyggingen i Lunkelia som et velment og godt tiltak som er til det beste både for de som ferdes i området i dag og de som måtte komme. Et område gjengrodd av krattskog, hvor ingen ferdes og som ikke vil ødelegge for noen. Bare 70 hytteeiere protesterte. Så feil kan en sak framstilles! Bevisst? Dessverre tror vi det, en ønsket bevissthet fra ”kongen”, (salg av tomter til 120-150 millioner kroner), og ønske om å være litt annerledes fra journalistens side, (GD har på lederplass rådet Pihl om å trekke saken.) Begge deler like pinlig!
    På Sjusjøen har det vært en meget stor og synlig hyttebygging de senere årene. Det aller meste har foregått på grunnen til Ringsaker- og Brøttum Allmenning. Noe også hos Pihl, men i mindre grad. Ikke i ett tilfelle har det kommet innsigelser fra hytteeierne gjennom Vellene. Hytteeierne av i dag ønsker utvikling og nye hytteeiere velkommen. Vi er ikke egoister som ønsker å trekke opp stigen etter oss.
    Alle nye felt som er blitt utlagt de senere årene har fått tilførselsvei utenom etablerte felt. Slik blir færrest mulig berørt, og slik bør det selvfølgelig også være.
    I forslaget til bygging i Lunkelia er alle tidligere hensyntakinger når det gjelder utsetting av nye felt, blitt satt til side. Derfor protesterer vi! Det gjør vi på vegne av alle som blir berørt, og da snakker vi ikke om 70, men flere tusen. Argumentene er mange og tunge, men vi lar dem ligge her. ”Kongen” og også ”Dronningen i Ringsaker” kjenner dem.

  • Erik Hanssveen, lede kommenterte 11. november 2015, kl. 15:16:

    så inn i granskauenn
    Med knappest mulig flertall vedtok kommunestyret i Ringsaker ivår å åpne for hyttebygging i etområde mellom Heståsmyra ogLunkefjellet, i forbindelse medbehandlinga av kommunens arealplan.Gjennom sommeren har PihlAS, som grunneier og potensiellutbygger, gjennomført en prosess med innspill til en reguleringsplan for det de nå kaller Lunkelia, bl.a. med konkretisering av atkomstalternativer.
    De har mottatt en rekke kritiske kommentarer, bl.a. har Lillehammer kommune varsla innsigelse. Og ordføreren i Ringsaker har uttalt at det ikke er sikkert det blir noen utbygging, i alle fall ikke uten en akseptabel vegløsning. n Milliontomter i mørk granskog
    uten utsikt? Før Ringsaker kommune sender saken ut på offentlig høring, har altså Pihl grunn til å frykte at millioninntektene står i fare. Da kan det være greit å framstille utbygginga i gunstigst mulig lys – og latterliggjøre motstanderne. Det forsøker Pihls daglige leder, Per Fineid, seg på i GD 3. november, godt hjulpet av GDs journalist. Nå er riktignok ikke det konkrete lyset påtrengende, for Fineid har latt seg avbilde i et einerkratt omgitt av store grantrær. n En ting er at det utmales at dette
    er «et dårlig granskogområde», en «krattskog» og «et mørkt granskogområde», slik at vi skal forstå at det ikke er noen verdifull tømmerskog som her går tapt. Men herrene vil ha leserne til å tro at det meste av skogen blir stående, ettersom området er «uten
    utsikt». Det er nesten så vi ser for oss at det skal settes opp noen enkle koier mellom granleggene, som ikke synes på avstand. Men så kommer det fram at det er snakk om hytter på 150 m², men at Pihl vurderer å gå ned til 120. Sjøl da snakker vi om en størrelse på linje med det mange av oss har som bolighus. Og med en mønehøyde på minst 5.5 meter, som er vanlig i nybygg på Sjusjøen,vil husene ruve i terrenget. Inntil – og inne i – feltet skal det gå helårsveger og bringes fram strøm, vann og kloakk, så det meste av skogen vil måtte fjernes. De trærne som utbygger av hensyn til offentligheten måtte sette igjen, kan man være sikker på at hytteeierne
    vil fjerne – hvis de stenger for utsikten. Fra urørt område til boligfelt:
    Når en fotturist eller skigåer i dag kommer opp til Heståsmyra fra Sjusjøen sentrum, ser man et lite granskogbelte ved foten av snaufjellskråninga opp mot Lunkefjellet. Man har lagt bebyggelsen bak seg, og står ved starten av det vesle urørte området over mot Nordseter og Nevelvatnet. Og vi befinner oss ikke «godt under tregrensa» som det påstås i bildeteksten; nedkanten av hyttefeltet ligger på 920 moh., mens tregrensa går på 950. Etter den nødvendige avskoginga av den vesle stripa mellom myra og snaufjellet, vil den som ser mot fjellet, få et boligfelt midt i synet. Men folk går jo bare forbi? En av de mest brukte skiløypene i området, Fjelløypa mellom Sjusjøen og Nordseter/Nevelvatnet, går som nedre grense for den planlagte hyttebyen.
    Men om turgåerne får hyttevinduer rett i glaninga eller om de går forbi et skogbelte, kommer på ett ut for Fineid, virker det som. For folk går nettopp bare forbi området i dag, hevder han. Hvis det skulle være et utslagsgivende argument for bestemmende myndigheter, ville det ikke vært mange urørte flekker her i landet. Da kan man jo bygge hytter til 100 meter før toppunktet på de fleste fjell; folk går bare forbi til de er på toppen. Og vinterstid går folk gjerne en runde på et par timer, alt
    er steder de går forbi. Eller gjør de det? Nei, vi går gjennom et landskap, og da er helhetsopplevelsen av urørt natur viktig.
    Bare noen få hytteeiere har protestert? Aldri har vel noen planlagt utbygging i fjellet i Ringsaker-Lillehammer
    møtt så sterk motstand. Det har vist seg at svært mange ser verdien i å ta vare på det vesle som er att av ubebygd natur i Lunkefjell-
    området. Sjusjøen Vel, som er interesseorganisasjon for hytteeierne – og med en massiv oppslutning og tillit, står beinhardt på mot utbyggingsplanene. Da er det bemerkelsesverdig at så mange som 70 eiere har engasjert seg så sterkt at de har skrevet personlige protester i tillegg. Ut fra tallet på innbyggere i kommunen har det kanskje ikke vært veldig mange leserbrev og innsendte uttalelser fra lillehamringer, enda området er nærfjell for byens befolkning. Men en omfattende mobilisering har faktisk ikke vært nødvendig, for
    i Lillehammer har både kommuneadministrasjon og folkevalgte, med ordføreren i spissen, forstått at friluftsområdet mellom Sjusjøen og Nordseter må sikres – og tatt i bruk det sterkeste demokratiske virkemiddelet ved å varsle innsigelse.
    Nå får vi håpe at enda flere av Ringsakers folkevalgte skjønner alvoret i naboens reaksjon, og sørger for et vedtak mot utbygging neste gang saken skal behandles.

    Erik Hanssveen,
    leder
    Sti- og løypekomiteen,
    DNT Lillehammer

  • Thor Holmen, Rykkin kommenterte 12. november 2015, kl. 15:30:

    I et intervju med Per Fineid i GD 3. november bereder han grunnen for å selge de 60 hyttetomtene på FB8 Heståsmyra i «et dårlig granskogområde med krattskog og uten utsikt og uten sjarm». Han er også freidig nok til å nevne at 70 hytteeiere har protestert fordi de ikke unner andre å få hyttetomter. Protestene kommer i stor grad fra hytteeiere utenfor området, sier Fineid. Naturlig nok, siden det ikke finnes andre hytter der. Han forteller videre at det har ligget en skytebane der. Det er uvisst hva det har med saken å gjøre. Dessuten går ikke folk inn i denne skogen, de går bare forbi. Skiløypa går også forbi, sier Fineid. Men de velbrukte stiene i denne skogen viser at folk går her, og skiløypa går faktisk inne i denne skogen. FB8 Heståsmyra er ikke et dårlig skogsområde med krattskog og uten utsikt. Per Fineid vet mye bedre. Skogen og skogsbunnen er som på Sjusjøen for øvrig. Når folk trives på Sjusjøen, er det også fordi de liker den skogen som er der. Utsikten er noe av det beste som er på Sjusjøen, særlig øverst i området opp mot 70 formelle innspill mot bygging i FB8 Heståsmyra nevnes:Lillehammer kommune, Sjusjøen Vel, DNT Lillehammer, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Naturvernforbundet Hamar og omegn, Naturvernforbundet i Lillehammer, Norden (Ødeleggelse av myrer/klimautslipp), Nordseter Vel, NVE, Oppland fylkeskommune, Sauebonde som har dyr i området, i tillegg til en mengde hytteeiere som er aktive bruker av området. Bak Sjusjøen Vel står 1.600 hytteeiere som gjennom årsmøtevedtak to år på rad har vist at de aldri
    tidligere har vært mer enige i sak. Det er dannet en Facebookgruppe som protest mot bygging i FB8 Heståsmyra med 143 aktive medlemmer. I påsken var det en underskriftskampanje på nett og i løypa på Heståsmyra som til sammen fikk 2.200 underskrifter mot utbygging
    av FB8 Heståsmyra. Endelig var det et protesttog med mer enn hundre gamle og unge til Pihl sitt kontor, der de for øvrig møtte en låst dør. Det er ikke bare 70 sure hytteeiere som protesterer. Dette er Per Fineid vel kjent med. Grunnen til dette store engasjement er at FB8 Heståsmyra er et verdifullt, urørt, friområde som benyttes av utrolig mange av Sjusjøens brukere. Dette er godt dokumentert i alle innspill både til selve arealplanen og nå sist til Areal+, samt på informasjonsmøter. FB8 Heståsmyra er et sted folk både går til og går gjennom. Noen har så korte bein at de finner opphold i dette området hvor det er muligheter for å lage skibakker, tenne bål og grille pølser, sitte og sole seg, møtes for å ha felles aktiviteter, orienteringsløp, osv. Noen bruker stiene/løypa gjennom
    området for å komme til andre steder, men også fordi dette skogsområdet i seg er en viktig del av turopplevelsen for mange. Hvis man bare skal gå på veger i hyttegrender når man søker friluftslivet på Sjusjøen, finner man heller andre steder å ha hytter. Pihl sier de har et forvaltningsansvar. I avisintervjuet sier Fineid at Pihl skal legge til rette for den utviklingen hytteeierne ønsker seg. Pihl skjøtter verken forvaltningsansvaret eller sine løfter til hytteeierne ved å bygge ned de fineste friluftsområdene.
    Thor Holmen,
    Rykkinn

  • Thor Holmen kommenterte 26. november 2015, kl. 22:59:

    Ringsaker Blad
    GD
    HA
    SjusjøPosten / http://www.sjusjoenvel.no

    ER DET RINGSAKER KOMMUNE ELLER PIHL AS SOM BESTEMMER
    UTVIKLINGEN PÅ SJUSJØEN?
    Etter å ha engasjert meg i arbeidet med reguleringsplaner på Sjusjøen en tid sitter jeg med en følelse av at det er grunneier Pihl AS som ikke bare suverent planlegger, men også godkjenner reguleringsplaner på sin eiendom på Sjusjøen. Ringsaker kommune sitter i bakkant og strør sand på planene til Pihl og gir oss brukere inntrykk av en samvittighetsfull behandling i Ringsaker kommune.
    La meg begrunne dette med hvordan den foreslåtte utbygging av felt FB8 Heståsmyra/Lunkelia ble forberedt og fremlagt:
    – Jeg tror ikke det var noen tilfeldighet at området i fremlegget til arealplanen ble beskrevet som «ei nordvestvendt skogsli opp mot Lunkefjell. Bebyggelsen er planlagt begrenset opp til kote 940.»
    Dette skulle vel gi inntrykk av at det var et område uten interesse. Det har Pihl ved Per Fineid gjentatt blant annet i intervjuet i GD 3. november, med karakteristikken ” mørkt granskogområde på Sjusjøen uten utsikt eller spesielt mye sjarm”. Men området er i høyeste grad en attraktiv sydvestvendt li med nærhet til skiløyper og stier. En av hovedløypene mellom Nordseter og Sjusjøen går gjennom området. Det finnes mange fine, usjenerte og mye brukte plasser, og er således mye brukt til turmål og hvilested for store og små ben som ikke orker å gå så langt. Og den gamle granskogen gir velkommen ly for folk og fe. Visste ikke Rådmannen som fremla dette dokument hvordan området var, hvor det lå og hvordan det ble brukt? Det burde han og skulle han vite. Eller godtok han uten videre Pihl sin beskrivelse?
    – Det er trolig ingen tilfeldighet at beskrivelsen sier at feltet strekker seg opp mot kote 940 mens det medfølgende kart viser at feltet strekker seg opp til kote 950. Nesten 25 % av arealet i FB8 er mellom kote 940 og 950.
    Er ikke dette også en tilsnikelse der man beskriver noe ganske annet enn det man viser på kartet? Hva er gjeldende, kartet eller beskrivelsen?
    Hvor er kvalitetssikringen i Planavdelingen i Ringsaker kommune, og kan vi overhodet stole på det som blir fremlagt av dokumentasjon fra Ringsaker kommune?
    Men mest graverende er det at det fremmes et forslag for feltet FB8 med 65 nye hytter uten å ha noen klar plan for hvordan traséen for vei frem til området skal være. Derved er det heller ikke konsekvensvurdert hvordan traséen og biltrafikken nødvendigvis må påvirke øvrige forhold på Sjusjøen. Like ille er det at man fremmer en så uklar sak til politisk behandling og at politisk ledelse treffer en beslutning som man vet man ikke kjenner konsekvensene av. Her er det ikke bare Rådmannen, men også den politiske ledelse som ikke har gjort skikkelig grunnarbeid. Hvorfor var det så maktpåliggende for politisk ledelse å få FB8 lagt inn i arealplanen før man kjente alle konsekvensene av en slik beslutning?
    Forutsatte eller trodde Ringsaker kommune at grunneier Pihl la fram en objektiv beskrivelse av det området de ønsket å bygge ut, eller var det viktigste at Pihl fikk viljen sin uansett konsekvenser?
    En erfaring fra fortettingssaken Vardeåsen-Lunkeveien i 2008/9 viser også noen merkelige beslutninger.
    Det skulle etableres en trasé for skiløype gjennom området. Det naturlige ville være å legge traséen der den var etablert av løypekjørere og brukere gjennom lang tid. Denne traséen ble foreslått av lokalkjente. Men det passet ikke Pihl, fordi den traseen kunne bety at en fortettingstomt måtte utgå. Traséen ble derfor flyttet, men utrolig nok til et så sterkt kupert og bratt terreng at hverken snøscootere eller løypeprepareringsmaskiner kan kjøre der, så løypa har aldri blitt brukt. Der talte lokalkjente for døve ører både i kommunens administrasjon og hos politikere.
    Det virker som dette nå gjentar seg vedrørende FB8 Heståsmyra/Lunkelia. Til tross for en historisk overveldende motstand fra nær sagt alle kanter, saklige innspill og gode beskrivelser fra lokalkjente om det urørte, sentrumsnære områdets tradisjonsrike bruk og betydning, så vedtok politikerne en arealplan som tilgodeså Pihls ønske om å regulere området til
    hyttetomter.
    Om kort tid leverer Pihl inn sitt forslag til en detaljert reguleringsplan for FB8 Heståsmyra/Lunkelia. Det hadde nå vært på sin plass om politikere i Ringsaker kommune virkelig lyttet til brukerne på Sjusjøen og tok inn over seg hvilke tanker og idéer de har om bruken av Sjusjøen. Det er hytteeiere og brukere som danner grunnlaget for den aktiviteten som er på Sjusjøen. Det er de som i praksis utgjør Sjusjøens lokalbefolkning. Det krever lokalkunnskap og lokal bruk for å bedømme bruksverdien for nærområder. Det voldsomme og historiske engasjementet bør få både administrasjonen og politisk ledelse til å stille seg spørsmål om reguleringen av FB8 til hyttetomter vil være en klok og fremtidsrettet beslutning. Det er mange både kloke og ikke minst velmenende hoder på Sjusjøen som det kan være fornuftig å lytte til denne gangen. Ikke bare grunneier Pihl AS.
    Bruk fjellvettreglene 5 og 8: Lytt til erfarne fjellfolk. Vend i tide, det er ingen skam å snu.

    Med vennlig hilsen
    Thor Holmen

  • Byggebistand AS kommenterte 12. desember 2015, kl. 20:05:

    ByggeBistand As sendte i går et brev til Ringsaker kommune der vi ber om mer detaljert informasjon om opplegget for den videre behandling av saken. Vi argumenterer for en omstart av reguleringsplanprosessen med nytt varsel om planoppstart med framlegging av et eget planprogram og en utvidet varsling tll berørte. Vi begrunner også hvorfor det er nødvendig med en supplerende konsekvensutredning se vedlagte brev her:

    Ringsaker kommune
    Plansekjonen
    Postboks 13
    23Sl Brumunddal

    Reguleringsplan for Lunkelia, FB8 – spørsmål til saksbehandlingen
    Vi viser til varsel om detaljregulering av Lunkelia og våre merknader innsendt med brev av 31. august2015. Vi viser også til Ullehammer kommuneE varsel om innsigelse vedtatt 3. september 2015 samt alle de øvrige vesentlige merknader i dånne saken, som Ringsaker kommune har mottatt i kopi.
    Vi rettet våre merknader direkte til Ringsaker kommune både fordi vi mener at det er vikig at kommunen engasjerer seg aktivt i saken, og fordi vi hadde flere merknader som gialdt den
    innledende reguleringsplanbehandlingen. Vi etterlyser derfor sterkt en tilbakemelding fra
    kommunen.
    Vi registrerer at kommunen så langt:
    o lkke har tatt hensyn til vårt krav om et eget formelt planprogram, som ikke bare må inneholde utredning av mulige veg alternativer for adkomst, men også andre viktige temaområder
    o lkke synes å ville gjennomføre noen supplerende konsekvensutredning
    o lkke har giennomført noen uwidet varsling til berørte av mulige vegalternativer
    r lkke synes å forholde seg til at Lillehamrner kommune har varslet innsigelse til en utbygging av Lunkelia, FB8

    1. Må utarbeide et forformelt planprqram
    I vårt brev av 31. august argumenterte vi for at det vil være en saksbehandtinssfeil, dersom ikke et formelt planprogram ble utarbeidet. Viviste til plan- og bygningsloven (pbl) g&1som krever utarbeiding av planprogram for reguleringsplaner med vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Vi mener at det ikke er noen tvil om at en regulering av hytteutbyg;ging i Lunkelia, FB8 vil få en slik virkning særlig sett hen tilvedlegg lll til forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl (FOR-2014-12-19-L7261. Det gjelder ikke minst på grunnlag av vurderingskriterier i punkt e sNaturområdersom er særlig vikige for utøvelse av friluftslivp. Plan- og bygningsloven åpner for å gi unntak fra kravet om planprogram giennom forskrift, men slik forskrift er ikke gitt. Vi mener dessuten at kravet
    til planprogram gielder, selv om krav til konsekvensutredning i med hold av pbl. grt-2 ikke måtte være oppfylt. Et planprogram vil være et svært nyttig verktøy også i slike situasjoner jf. veiledningsnotat av 6. november 2015 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, der det heter at planprogram også kan benyttes der det ikke er krav om konsekvensutredning.

    2, Bør utarbelde en supplerende konsekvensutrednfng
    Vi mener at supplerende konsekvensutredning vil være nødvendig ut fra $ 3 i forskrift om
    kopsekvensutredninger for planer etter pbl, Etter denne paragrafen skal konsekvensutrednings-plikten vurderes for reguleringsplaner for tiltak i forskriften vedlegg ll. Annet ledd i 53 gir unntak der konsekvensene er tilfredsstillende utred€t på overordnet plannivå og reguleringen er i samsvar med overordnet plan» De innsendte merknadene til varsel om regulering viser til fulle at konsekvensene
    ikke er tilfredsstillende utredet. Vurderlngen vll derfor være om reguleringstiltak faller inn under tiltakopplistingen iforskriften vedlegg ll. Vivil hevde at planen faller inn under punkt 12c aTurisme og fritid, furiebyer, hotellkomplekser utenfor bymessige områder og tilknyttet utbyggingr og punkt 13 om utvidelser eller endringer av tiltak nevnt i vedlegg ll, som kan få vesentlige virkninger, jf. vedlegg lll.
    Vi er således uenig med kommunen som mener at planforslaget ikke utlØser krav om
    konsekvensutredning jf. referat fra oppstartsmøte 16. juni 2015 med Areat+ AS og Pihl AS.
    Videre registrerer vi at kommunen har begått en saksbehandlinesfeit ved ikke å opplyse ivarselet om regulering at planen ikke skal konsekvensutredes og gitt en begrunnelse for dette jf. konsekvensutredningsforskriften g 4 fierde ledd. Vi viser også til veileder T-1490 Reguleringsplaner, som presiserer at slik informasjon skal gis.

    3. Bør gjennomføre utvidet varsling til berørte
    Vi har tidligere påpekt at introduksjon av vegalternativ E på sørøstsiden av Heståsmyra, som kun er fremlagt for noen få på informasjonsmøte i augus! tilsier en utvidet varsling til de som berøres av dette alternativet. Dersom dette alternativet er gjenstand for videre planlegging uten at varsling skjer, vil dette være en sakbehandlinssfeil.
    Vi har ment og mener fortsatt at alle oppsittere langs eksisterende lokalvegnett som kan få økt trafikk på grunn av en hytteutbygging i Lunkelia, FB8, også burde vært varslet særskilt. vi kan ikke se at dette er giennomført. Vi har støtte for en slik utvidet varsling i departementets veileder T-1490 kapittel 1.3.

    Vi registrerer gjennom antydninger i pressen, at kommunen ønsker å fange opp dette, gjennom en egen reguleringsplanprosess, som løper parallelt med reguleringsplanen for Lunkelia, FBB. Det vil være en planlegging som skal ivareta behovet for nødvendige breddeutvidelser av eksisterende hytteveger som kan få økt trafikk jfr. artikkel i Hamar Arbeiderblad 24. november 2015). Vi synes en slik parallell prosess er en dårlig løsning.

    Vårt klare råd til videre planbehandling vil være at reguleringsplanprosessen for Lunkelia, FBg,benyttes til å avklare valg av adkomstløsning for en mulig hyttebebyggelse. Nødvendige breddeuwidelser av eksisterende veg på grunn av økt trafikk kan da begrenses til en reguleringsplan for den valgte adkomsløsningen. Lunkelia, FBB planen bør imidlertid ha en verbal beskrivelse av behovet for breddeutvidelse, og gjerne illustrert på kart for alle aktuelte vegalternativer.

    For øvrig vil vi peke på at kommunen som planleggingsmyndighet har ansvar for å sørge for at saken
    er godt nok belyst ved utlegging til offentlig ettersyn og senere framlegging for kommunestyret.
    Defre gielder selvfulgelig uavhengig av hva Pihl AS mener at det er behov for å utrede. Ekempelvis
    vil det være slik at selv om Pihl AS gir uttrykk for at noen av vegalternativene droppes/kan legges bort, så vil ikke dette frita kommunen fra å utrede de vegalternativene, som iht. varselom planoppstart skal utredes.

    4. Må gå dialog med Lillehammer kommune
    Vi er overrasket over at Lillehammer kommunes varsel om innsigelse ikke synes å ha påvirket sakens
    behandling så langt. Retningslinjer for behandling av innsigelsessaker fra Kommunal- og
    moderniseringsdepartementet fif. rundskriv Hål1.4fra KMD| peker på betydningen ev at konfliker er
    avkfart før høring og offentlig ettercyn av en plan. Vi mener at kommunen bOr gå i dialog med
    Lillehammer kommune snarest mullg med slkte på en konfliktavklaring og unngå å bruke mer
    ressurser til planlegging enn nødvendig. En behandling i regionalt planforum bør også være akuelt for eksempel i et felles møte der begge folkeskommuner dehar sammen med Ringsaker kommune og Lillehammer kommune.
    Oppsummerlng
    vårt klare råd til kommunen vil være en omstart av reguleringsplanprosessen med nytt varsel om
    planoppstert med framlegging av et eget planprogram og utvidet varsling til berørte.
    Omtale og innlegg I pressen av reguleringssaken gir inntrykk av at kommunen har inntatt en ganske
    passiv rolle og at Pihl AS alene styrer denne saken. Dette er uheldig fordi forslagsstitler presenterer
    uriktig og lite konstruktiv informasjon i media.
    Vi forventer at Ringsaker kommune er seg bevisst sitt ansvar som planmyndighet og tar en aktiv rolle
    i det videre planarbeid. Vi ser derfor fram til mer detaljert informasjon om kommunens opplegg for
    den videre håndtering av saken. I en sak som er så konfliktfylt er det viktig med et opptegg for god
    medvirkning også i forkant av utlegging til offentlig ettersyn. Varselet om planoppstart var svært
    mangelfulh på dette punkt. Vi forventer også at våre innspill blir tatt på alvor og ser med forhåpning
    fram tilden videre håndtering av saken i kommunen.

    Vennlig hilsen for
    ByggeBistand As
    For interessegruppen
    HeståsmyrLia Naturpark
    Siv. ing. Olav H. Slotnæs
    Daglig leder
    FB8@bvesebistand.no
    Tlf.: 90 61 53 57

    Siv.ing Bjørn Sandlien
    Rådgiver planlegging

    Kopi:
    Areal+ AS
    Lillehammer kommune
    Hedmark fylkeskommune
    Fylkesrnannen i Hedmark
    Oppland fylkeskommune
    Fylkesmannen i Oppland
    Siv.tinE. Bjørn Sandelien
    Rådgiver planlegging

  • Hege Sjølie, Naturv kommenterte 12. desember 2015, kl. 20:33:

    RINGSAKERFJELLET I ET KLIMAPERSPEKTIV
    (publ i RB 10/12-2015)
    Ringsaker har som visjon å utvikle Ringsakerfjellet til å bli ledende på hyttebebyggelse og friluftsaktiviteter. Som ledd i dette legger kommuneplanen til rette for over 2000 nye fritidsboliger i løpet av de nærmeste 10 årene, de fleste relatert til Sjusjø-området.
    Visjonen forutsetter appell til potensielle hytteeiere i hele landsdelen. Det planlegges for neste generasjon,
    og selv om tilrettelagte skimuligheter og trivelig sommerterreng er gode kort på hånden gjelder det å ta pulsen på tidsånd og verdivalg som kan og bør gjenspeiles i framtidas fritidsbebyggelse.
    Ved høstens kommunevalg ga innbyggere over hele landet sin stemme til grønn profil. De sendte signal om at de vil være med på det grønne skiftet, og det er sannsynlig at det ikke stopper der: Økt bevissthet om klima og bærekraft fører til forventninger om tilgang til miljøriktige løsninger i hverdagen og mulighet for å ta klimavennlige valg. Med dette som bakteppe er det interessant å se nærmere på hvordan den planlagte utviklingen i fjellet kan møte slike forventninger.
    Først litt om plangrunnlaget: Inneværende kommuneplan gjelder fram til 2025. Den gir ikke egne retningslinjer for klima og energi, men
    henviser til målsettinger i gjeldende Energi- og klimaplan for Ringsaker kommune (2010). Denne planen setter som mål å redusere kommunenes klimagassutslipp med 20prosent innen 2020.
    Dessverre tar verken kommuneplan eller energiplanen opp fritidsbebyggelse som tema. Energiplanen er videreført i Handlingsplan for Energiog klima 2012-2015, men heller ikke her er fritidsbebyggelse nevnt. Det nærmeste man kan komme er å sammenligne med virkemidler som
    foreslås rettet mot utbyggere og private husholdninger, men disse tiltakene begrenser seg til holdningsskapende opplysningsvirksomhet. Dette betyr at kommunen er uten konkret styringsverktøy for energi og klima i reguleringsplaner for fritidsbebyggelse, nå og ti år fram i tid. Uten synlige virkemidler som tar energiøkonomisering og klimaproblematikk på alvor sender kommunen uheldige signaler til reiselivsbransje, investorer og privatpersoner. Ringsaker risikerer å framstå som en akterutseilt hyttekommune fordi den ikke følger med i tida. I et klimaperspektiv ville det mest logiske ha vært å stille høye krav til nettopp fritidsboliger. Det dreier seg tross alt om en bolig nummer to, én man har i tillegg til sin faste bopel. Med kommunens målsetting om 20prosent reduksjon av klimagassutslipp i
    bakhodet og en samtidig utbyggingsramme på 2000 fritidsboliger blir fraværet av klimakrav til fritidsboliger uten mening. Til sammenligning legges det opp til 1600 nye helårsboliger i samme periode. Tapt klimagevinst på utbyggingen i fjellet vil påvirke regnskapet for hele kommunen. Men; fravær av krav i plangrunnlaget behøver ikke å være til hinder for å sette Sjusjøen på kartet som spydspiss på klimavennlig fritidsbebyggelse. Vi er ennå ikke mer enn så vidt inne i det andre året i kommuneplanperioden og det er ingen ting i vegen for at grunneiere og utbyggere på eget initiativ kan legge lista høyere, sammen eller hver for seg. Det er ingen ting i vegen for et samarbeid med kommunens etater og ledelse for å nå målene, og heller ikke for at det lokale næringslivs kompetanse
    kan spille en aktiv rolle. Ringsaker og Hamarregionen for øvrig har ressurser som er grunnleggende for energieffektive løsninger, både
    naturgitte og som følge av produktutvikling. De er kortreiste i ordets beste betydning, oppgående og på noen områder i teten på landsbasis. Hvor ellers ligger det bedre til rette for å utvikle og samordne tiltak som for eksempel bioenergi eller konsepter for miljøvennlig byggeri? Hvorfor ikke benytte sjansen til å ta et helhetlig grep og behandle utbyggingen av 2000 fritidsboliger som ett samlet prosjekt med konkrete tiltak rettet mot bærekraftige bygg og redusert energibehov?
    Samtidig bør kommunen utvikle gode kollektivtilbud fra jernbanen til hyttefeltene. Kommunen har fortrinn som gir mulighet for å utvikle innovative løsninger, være utstillingsvindu for ansvarlig byggeri, og samtidig profilere seg selv og involverte aktører. 2000 nye fritidsboliger er et høyt tall. For klimaet hadde det vært best å la være å bygge dem, men skal det først satses må bærekraft ha en sentral plass. Ansvarlighet og konkrete tiltak til beste for klima og miljø er et mål i seg selv, og med utviklingen i fjellet som utgangspunkt er det mulig å ta rollen som landets ledende, – på friluftsliv og framtidsrettet

  • Arne Helge Øverjord kommenterte 19. desember 2015, kl. 11:26:

    Av: Arne Helge Øverjordet, Eidsvoll
    Artikkeel er hentet dra GD, 18 desember 2015 Høgfjellet mellom Ringsaker og Lillehammer!
    Planene til Pihl AS om å bygge hytter i lia mellom Heståsmyra og Lille Lunkefjell på Sjusjøen har blitt møtt med usedvanlig sterke protester fra brukere av fjellet og fra natur- og landskapsverninteresser. Omreguleringen til hytteformål ble vedtatt av et knappest mulig flertall i Ringsaker kommunestyre (der også aksjeeiere i Pihl deltok i avstemmingen!). Problemer og ulemper med veitilknytning var ikke utredet da vedtaket ble fattet.
    Den ekspansive utbyggingen i Ringsakerfjellet er et trist eksempel på hvordan viktige naturtyper og allmenne friluftsinteresser må vike for sterke økonomiske interesser. Ringsaker kommune tenker eiendomsskatt og arbeidsplasser, og ønsker all aktivitet som avstedkommer inntekter velkommen.

    Styret i aksjeselskapet Pihl forfølger sitt hovedmål om størst mulig aksjeutbytte for sine aksjonærer og har lyktes særdeles godt med dette på grunn av «rovdriften» på arealene i det populære fjellet. Pengesterke investorer vinner også, investering i eiendom er som kjent bedre enn penger i banken. Respekt for naturen og landskapet er i hvert fall lite synlig i arkitekturen på de nye «hyttepalassene» som popper opp. Synsranden på fjellet fylles opp av store «drømmehytter» som gjelder det å likne mest på Soria Moria slott.

    Sjusjøen er et viktig friluftsområde også for innbyggerne i Lillehammer kommune. Mange «utabygds» forbinder nok Sjusjøen mer med Lillehammer enn med Ringsaker- «byene» Moelv og Brumunddal. Fjellområdet som strekker seg fra Neverfjell – Nordseterfjellet på Lillehammersida til Lille Lunkefjell på Sjusjøen er et populært turmål for befolkningen i hele Mjøsregionen. Her har mer enn 200 000 innbyggere kort reisevei til et lite område med snaufjell i omkring 1000 meters høyde. Om vinteren kommer mange som er glad i å gå på ski hit, her er det fortsatt snø store deler av vinteren. Men natursnøen kommer seinere og blir sakte, men sikkert mer begrenset til høyden som følge av klimaendringene. Dette nære «høgfjellsområdet » er også temmelig begrenset fra naturens side. Den hissige utbyggingen på Ringsakers side vil redusere friarealene enda mer.
    Lillehammer kommune har kommet med innsigelse mot de nevnte utbyggingsplaner, noe som gir håp om at planene løftes opp til regionalt nivå. Det er også fremmet forslag om et landskapsvernområde på tvers av kommunene, noe som er en utmerket idé. Imens fortsetter Pihl arbeidet med reguleringsplanen. Penger og prestisje kan gjøre at bordet fanger. Det er sterkt å håpe at fylkeskommunene ser sitt ansvar, og at den lokale planen for Lunkelia stilles i bero til det er utarbeidet en regional plan for området. At Pihl nå har brukt mye penger på planarbeid bør ikke være noe argument for utbygging, styret i selskapet bør ha fått med seg den sterke intereessekonflikten som ligger i planene. Handler styret lite skjønnsomt, må aksjeeierne også tåle redusert utbytte.

    Når friarealene i fjellet skrumper inn år for år, bør ikke lenger lokale myndigheter alene vedta arealplaner som berører livskvaliteten til mennesker i en region som strekker seg utover kommunens grenser. En hytteby her, og en ny hytteby der: hver for seg kan utbyggerne hevde at dette er små inngrep, men samlet sett vil viktige naturområder smuldre opp. Dette er svært uheldig når vi vet at verdien av fjellet som rekreasjonsområde vil bare øke. De som er satt til å forvalte naturens egen verdi og fellesskapets friluftsinteresser, må derfor se på helhetsbildet og ha et langsiktig perspektiv. Som lederen i Aftenposten 8. juni d.å. med den treffende tittelen «Naturens egenverdi svekkes» slår fast: «Det er fagfolkenes jobb å rope varsku når utviklingen går i feil retning».
    Arne Helge Øverjordet, Eidsvoll

  • Tone Munz kommenterte 13. januar 2016, kl. 23:31:

    Det er nå opprettet en åpen gruppe på facebook som heter «NEI til utbygging av FB8 Heståsmyra Lunkelia.
    Gruppa har til formål å informere om grunneier Pihl AS sine utbyggingsplaner for dette naturskjønne og mye brukte området på Sjusjøen.
    Målet er å samle så mange følgere som mulig for å synliggjøre og bekrefte at den massive motstanden mot utbyggingen fortsetter.
    Høsten 2014 vedtok Kommunestyret i Ringsaker kommune med knappest mulig flertall (20 mot 19) å gi grunneier Pihl AS tillatelse til å legge ut 60 nye tomter i det sentrumsnære og populære utfartsområdet, beliggende tett oppunder Vesle Lunkefjell, rett ved hovedstien og inngangsporten til det åpne fjellterrenget.
    Klikk deg inn på siden og vis din støtte i kampen mot en meningsløs utbyggingsplan!

  • Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.