Vakker himmel over Sjusjøen

Sjusjølunga sommer 2020

Sjusjøen Fjellkirke

Høringsuttalelse for revisjon av kommuneplanens arealdel

Høringsuttalelse på program for revisjon av kommuneplanens arealdel. Denne høringsuttalelse gis på vegne av velforeningene i Ringsakerfjellet:

Bjønnåsen Vel
Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen Velforening
Gamleskolla hytteforening
Hamarseterhøgda vel
Ljøsheim og Omegn vel
Rømåsen og Natrudstilen vel
Sjusjøen vel
Skvaldra vel
Øyungen Vel

Velforeningene gir uttalelsen gjennom en sammenslutning av alle fjellets velforeninger, Velforeningene i Ringsakerfjellet (VIR). VIR er etablert som en paraply for alle velforeningene i sakene som velforeningene ønsker å stå samlet om.

Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at kommunen tar opp temaet bruk og vern av frilufts- og utfartsområdene i fjellet. Det er bra at kommunen tar opp temaet i føringene som legges for arealdisponering. Det er viktig at kommunen tar sitt ansvar for en bærekraftig forvaltning på alvor, og at hensynet til bruk og vern balanseres godt.

Velforeningene ønsker å medvirke i prosesser som omhandler dette. Det ønskes også velkommen at dette temaet tas opp ovenfor nabokommunene slik at det blir en praksis som er så lik som mulig på tvers av kommunegrensene. Alle velforeningene har gitt sin tilslutning til «Nettverket for regional fjellgrense i Lillehammer, Ringsaker og Øyer». Det sammenhengende fjellområdet mellom Sjusjøen, Nordseter og Hafjell har utbyggingspress fra flere kanter Det er viktig at området ivaretas gjennom interkommunalt/regionalt samarbeid av hensyn til friluftsliv, landskapskvaliteter og naturmangfold. Dette mener vi at Ringsaker kommune og hele regionen vil tjene på i det lange løp.

Under følger noen spesielle tema velforeningene er opptatt av.

Rekreasjonstilbud i fjellet
Det er viktig å sikre gode rekreasjonstilbud som også tar vare på naturen. Dette handler om tilrettelegging både for skiløyper, gående, syklende og andre aktiviteter. Eksempelvis vil stier i bløte områder ofte medføre tråkk utover. Da tenker vi det er bedre å gjøre tilrettelegging som styrer ferdselen over de våte områdene. Med økt trafikk er det behov for utbedring av gang og sykkelveier samt turveier som gjør at familier kan ferdes trygt på tur. Med økende antall brukere er også potensialet for konflikter mellom brukergrupper tilstede. Det bør derfor vurderes ulike tiltak for å unngå slike konflikter, eksempelvis mellom biler, syklister, gående, skiløpere og folk i ulike hastigheter og ferdigheter. Det kan handle om tilrettelegging i egne områder, eller at antallet stier/veier/løyper er tilpasset til bruken.

Økende brøyting av veier vinterstid gjør at det blir stadig flere veikryssinger som er uheldig. Skiløyper bør søkes lagt utenom vinterbrøytede veier der det er mulig – ellers tilstrebe planfri krysning. Trafikken er økende til hele området og enkelte kryssinger av trafikkert vei bør utredes med tanke på sikkerhet.

Det er viktig at både utbyggingsområder og fortetting videre skjer på en måte som hensyntar behovet for myke trafikkanter og at veikryssing mv unngås hvis mulig. Vi vil oppfordre kommunen til å stille mye strengere krav til utbyggere når det gjelder slik tilrettelegging. Det viser seg i praksis at manglende helhetlig planlegging fører til trafikale utfordringer.

Biltrafikk og parkering
Stadig flere oppdager kvalitetene i fjellet, enten det gjelder tilrettelagte aktiviteter eller naturen som den er. Dette gjelder også lokalbefolkning og dagsturister. Mange av hytteeierne bruker også bilen for å oppsøke turområder og løyper for både variasjonens skyld eller fordi det er kronglete å komme til utfartssteder. I dag er mange av den oppfatning at man skal kunne sette fra seg bilen rett utenfor turområdene, ta på skoene/skiene og være på tur.

Dette gir parkeringsutfordringer og mye trafikk i enkelte områder. Den økende elbilparken gir også ladebehov. Utfordringene kan løses på flere måter, men uavhengig av løsning må det planlegges for. Dette kan handle om alt fra tilrettelegging av parkeringsplasser, bedre tilførselsløyper, kollektivtilbud mv. I tillegg til utfart skaper også handel og næring transportbehov og lokalisering av næringstilbud bør ses opp mot tilgjengelighet for hytteeierne.

Bestemmelser for fritidsbebyggelse
Den videre utviklingen av fjellområdene må skje på en bærekraftig måte. Dette betyr både å forvalte eksisterende natur og hyttekultur på en god måte. Fortetting bør skje på en skånsom måte og tilpasses eksisterende miljø med tanke på integrering i terrenget, arkitektur, byggehøyder og størrelser på areal. I områder som det er planlagt for høystandardhytter må infrastruktur som strøm, vann, internett, samferdsel, renovasjon og tilgang til turområder være ivaretatt.

Et tema som i liten grad er med er lysforurensning. Mange hytteeiere har på utelys uansett om de er tilstede eller ei, enten som et tiltak for å motvirke tyverier eller fordi det oppleves hyggeligere å komme til opplyst hytte. Andre ønsker å kunne se stjernehimmelen uten å få forstyrrelser fra hyttefeltene, og det er også bekymringer rundt alt lysets påvirkning på naturen. Vi foreslår at dette inkluderes under bærekraft og folkehelsekapittel i programmet.

Bestemmelsene som kom for Kroksjølia i forbindelse med fortetting der, var noe mer restriktive enn tidligere, og dette var positivt. Disse bestemmelsene kan videreutvikle omfatte all bebyggelse i fjellet. Dette temaet bør også tas opp i et interkommunalt samarbeid for å sikre lik praksis.

Arealdisponering
Det er positivt at kommunen ønsker å vektlegge bestemmelsene i arealplanen og ikke legge til nye områder. Det er positivt at Ringsaker Almenning tar ut Fløyten seter av planen og bevarer kulturlandskapet der. Det er ønskelig at et annet område tas ut av planen og at tidligere vedtatte byggeområder reverseres. Dette gjelder FB8 Lunkelia. Sjusjøen vel har bred støtte for sin kamp mot dette byggeområdet. Dette gjelder både blant Ringsakerfjellets brukere, men også på den andre siden av kommunegrensen.

Vi ber om at Lunkelia ikke realiseres, men heller tilbakeføres som et LNF-område. FB8 Lunkelia ble i 2014 omregulert fra LNF område til utbygging av 60 fritidsboliger. Dette ble vedtatt uten at grunneier eller kommuneadministrasjonen hadde utredet eller tatt stilling til adkomstvei for feltet. Kommunestyret treff altså vedtak om disponering av FB8 Lunkelia til utbygging, uten at konsekvensene for miljø- og samfunn var tilstrekkelig utredet. Et hyttefelt må ha adkomstvei. Når utbygging av adkomstvei i seg selv har så vidt store konsekvenser for miljø og samfunn at de må konsekvensutredes, og dette ikke er gjort, mener vi at vedtaket om å legge ut Lunkelia til fritidsboliger er truffet på et utilstrekkelig grunnlag.

Vi vil også påpeke at grunneier generelt ikke har noe rettsbeskyttet krav på å få realisert et planformål i kommuneplanens arealdel. Kommunen står fritt til å endre formål ved revisjon av arealplanen, slik som nå er forestående. Som kommunen selv beskriver i planprogrammet på s. 9 så kan man erfare at «bordet fanger». Kommunen føler seg forpliktet når områder er planavklart for utbygging, men beslutningsgrunnlaget rundt for eksempel avklaring av adkomst, har vært mangelfullt. Når det gjelder FB8 Lunkelia, hvor vi mener det kan trekkes i tvil om kommunestyret har fått tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, så står kommunestyret altså fritt til å la være å realisere utbyggingen og kan trekke FB8 Lunkelia ut av arealplanen.

Hensynssone for kulturmiljøer
Det ønskes velkommen at planprogrammet omtaler at kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer som ble vedtatt i 2017 nå blir styrende for forvaltning og vern av seterområdene i Ringsakerfjellet. Ved utbygging og fortetting mener vi det er viktig at eksisterende miljø legges til grunn og at nyetableringer skal tilpasses områdets arkitektur og særegenheter. Også hyttegrendene fra 50-tallet og fremover representerer tidsepoker i vår nyere historie som kanskje bør få representere overgangen mellom seterdrift og hytte og selvbyggertradisjonen. En av styrkene i Ringsakerfjellet er mangfoldet. Dette må sikres framover.

Vi ønsker at grønne områder bevares og sikres til opplevelser i naturen. Samtidig vil generasjonsskifter og nye brukergrupper kunne utfordre den mer nøkterne standarden uten strøm og vinterbrøytet vei med ønske om mer komfort. Her vil ulike behov kunne stå mot hverandre og det er behov for en tydelig linje på hvor en skal tilrettelegge for mer komfort og hvor det tradisjonelle skal bevares slik at en bevarer mangfoldet for fremtidige generasjoner.

Utbyggingen av Sjusjøen sentrum har gått på bekostning av helheten og setermiljøet. Det er blanding av ulike stiler og det savnes en helhetlig plan for området. Det må tenkes helhet før det gis videre byggetillatelser.

Skal Sjusjøen være et tettsted ? Skal det være en setergrend? Utfordringen er å binde sammen seterkulturen med det som i dag er bygget. Dette lar seg sikkert løse, og krever en god plan i bunnen og tydelig offentlig styring.

Behov for planrevisjoner
-Velforeningene mener at følgende planer bør revideres / etableres: Kommunedelplan for fjellområdet ønskes revidert slik at både behov for infrastruktur, miljøhensyn og helhetlig planlegging kan ivaretas. Antallet brukere, ny kunnskap om miljø og nye behov (eksempelvis knyttet til strømbehov) gir behov for revisjon.

– Næringsplan for fjellområdene ønskes vurdert både mtp hvilke næringer som er aktuelle og hvor næring er plassert. Dette kan også være aktuelt i en tid hvor flere fritidsinnbyggere ønsker å tilbringe mer tid i kommunen og også vurderer å flytte.
– Handlingsprogram for fylkesveger
– Trafikksikkerhetsplan for fjellområdet

Natrudstilen 4.2.2021

Erik Øiesvold
sign
Leder / koordinator
erik.oiesvold@gmail.com
Telefon 4668 4657

Kommentarer:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.